Oljefondets 'second-best' rolle

Abstract

Statens Pensjonsfond Utland (SPU) investeres for å sikre god avkastning til den norske stat, men har en funksjon utover sitt mandat som finanspolitisk virkemiddel gjennom muligheten til å utelukke selskaper etter en etisk vurdering. I denne presentasjonen diskuteres strategisk bruk av fondet som «second-best løsning» på veldefinerte internasjonale utfordringer, eksempelvis korrupsjon, organisert kriminalitet og skatteunndragelse. En annen form for second-best tilnærming til slike utfordringer er Verdensbankens ordning med å svarteliste selskaper. I hvilken grad er Verdensbankens vurderinger og erfaringer med svartelisting relevante for SPU? Argumentene oppsummeres i mulige implikasjoner for fondets investeringer.