| dc.description.abstract | Inge Tvedten, Seniorforsker, CMI
Høyres utspill . Høyre har lagt fram et forslag til ny bistandspolitikk med fokus på reduksjon, konsentrasjon og endring av virkemidler, til sterke protester fra den rød-grønne regjerningen og involverte fra sivilt samfunn og forskningsmiljøene. Forslaget bør tas alvorlig av alle som bryr seg om norsk bistand – ikke bare fordi et regjeringsskifte er høyst sannsynlig, men også fordi den rød-grønne regjeringen i realiteten har forlatt bistandens hovedmål om fattigdomsreduksjon.
Bistandspolitikk . En-prosent målet for norsk bistand er blitt en tvangstrøye, og har ført til en selvgodhet hos norske bistandsmyndigheter det ikke er grunnlag for. For mange programmer og prosjekter igangsettes og videreføres uten tilstrekkelig kvalitet og relevans. Bistandsbudsjettet må ikke nødvendigvis reduseres, men kvalitet og relevans for fattigdomsreduksjon må være avgjørende – også om det innebærer reduserte overføringer.
Bistanden representerer i realiteten et lite bidrag til utvikling og fattigdomsreduksjon sammenlignet med for eksempel nasjonal fordelingspolitikk, tilbakeføring av penger fra emigranter og næringsutvikling. Således er politisk dialog knyttet til demokrati, økt innvandring, lettelse av restriksjoner på import til Norge og økte investeringer i uland langt viktigere bidrag til utvikling.
Det er mange gode grunner til en sterkere konsentrasjon av bistanden, og Afrika er en naturlig prioritering. Fortsatt er 28 av de 30 minst utviklede land i verden afrikanske – målt i forhold til inntekt, helse/levealder og utdannelse. Land som skal prioriteres bør være blant de fattigste. I mellominntektsland, som nå mottar store deler av norsk bistand, er fattigdommen først og fremst et forde | |
